Lumen (lm) er et mål på den totale lysmengden som en lyskilde sender ut i alle retninger. Det forteller altså hvor mye lys en lampe faktisk produserer. En LED-pære på rundt 800 lumen tilsvarer for eksempel omtrent samme lysmengde som en tradisjonell 60 watts glødepære. Jo høyere lumen-tallet er, desto mer lys avgir kilden totalt, men dette tallet alene sier lite om hvordan lyset oppleves i rommet. Lumen sier nemlig ingenting om hvor konsentrert eller spredt lyset blir, eller hvordan det fordeler seg på flatene rundt oss. Derfor er lumen nyttig for å sammenligne lyskilders styrke, men ikke tilstrekkelig for å vurdere kvaliteten på selve belysningen.

Lux (lx) handler derimot om hvordan lyset fordeles på en bestemt flate, og defineres som lumen per kvadratmeter (lm/m²). Én lux tilsvarer én lumen fordelt jevnt over én kvadratmeter. Opplevelsen av lysstyrke på et punkt avhenger derfor både av hvor mye lys kilden avgir, og av hvordan lyset spres. En lampe på 800 lumen som retter alt lyset mot et lite bord vil gi høy lux-verdi der, mens den samme lampen som sprer lyset utover et stort rom vil gi lavere lux-verdi på hver enkelt flate. Dermed blir lux et praktisk mål på hvor godt et område faktisk blir opplyst.

Lumen vs Lux

Når man snakker om lys, dukker ofte begrepene lumen og lux opp, og selv om de henger nært sammen, beskriver de to ulike aspekter ved belysning.

PAR – Photosynthetically Active Radiation

Mens lumen og lux beskriver lys ut fra hvordan vi mennesker oppfatter det, trenger planter en annen målestokk. For planter handler lysstyrke ikke om hvor sterkt det ser ut for øyet, men om hvor mange lysfotoner de faktisk kan bruke i fotosyntesen. Her kommer begrepet PAR (Photosynthetically Active Radiation) inn. PAR viser til alt lys i bølgelengdeområdet 400–700 nanometer (nm) – altså det spekteret som driver fotosyntesen. Innenfor dette området absorberes lys av klorofyll og andre pigmenter i bladene, og energien brukes til å produsere druesukker som gir planten energi og byggematerialer.

Det er viktig å merke seg at PAR ikke er en måleenhet i seg selv, men et definert spektralområde. Når man ønsker å tallfeste PAR, bruker man andre enheter som forteller hvor mange fotosyntetisk aktive fotoner som faktisk sendes ut av en lyskilde eller treffer planten.

PPF (Photosynthetic Photon Flux) er et mål på hvor mange fotosyntetisk aktive fotoner en lyskilde sender ut per sekund. Her teller man altså antallet lysfotoner i området 400–700 nanometer – det såkalte PAR-området. PPF oppgis i enheten mikromol per sekund (µmol/s) og gir dermed et bilde av hvor mye nyttig lys en lampe faktisk produserer for planter. Jo høyere PPF-verdien er, desto flere fotoner tilgjengeliggjør lyskilden totalt. Men akkurat som lumen ikke sier noe om hvordan lyset fordeler seg i et rom, sier heller ikke PPF noe om hvordan fotonene treffer plantene. En lampe kan ha høy PPF, men hvis lyset spres dårlig eller havner utenfor planteflaten, blir det likevel lite effektivt. PPF er derfor nyttig for å sammenligne hvor effektivt ulike lamper produserer plantebrukbart lys, men det må suppleres med andre målinger for å beskrive hvordan lyset faktisk utnyttes.

PPFD (Photosynthetic Photon Flux Density) handler om hvor mange fotosyntetisk aktive fotoner som faktisk treffer en bestemt flate, for eksempel bladene på en plante. PPFD defineres som antall PAR-fotoner per kvadratmeter per sekund og oppgis i enheten µmol/m²/s. Hvor høy PPFD-verdi man måler på et blad avhenger både av hvor mye lys lyskilden avgir totalt, og av hvordan dette lyset fordeles. En lampe med høy PPF som konsentrerer lyset over en liten dyrkingsflate vil gi høy PPFD der, mens den samme lampen som dekker et større område vil gi lavere PPFD per kvadratmeter. Dermed blir PPFD et praktisk mål på hvor godt plantene faktisk belyses, og er den mest relevante verdien når man skal vurdere om lysstyrken er tilstrekkelig for vekst og utvikling.